Muskelgen som forbedrer løpshester er identifisert

– kan vi få bedre løpshester ved hjelp av gen-seleksjon?

For første gang i historien har forskere identifisert et spesifikt muskelgen som har sammenheng med topprestasjoner i løpsbanen. Ved University College i Dublin studerte forskere et gen på kromosom nummer 18 hos galopphester. Genet regulerer kvaliteten på muskelprotein, og kalles myostatin-genet. Man har funnet to varianter av dette genet. ”C”-varianten er opphav til sterke, tykke muskelfibrer. ”T”-varianten produserer tynnere muskelfibrer med bedre utholdenhetsevne.

Fordi føll får like mye DNA fra hver av sine foreldre, kan avkommet arve tre ulike kombinasjoner av myostatin-genet: C/C, C/T eller T/T. Hester med C/C-kombinasjonen utvikler de mest kraftfulle musklene, tett fulgt av hester med C/T-kombinasjonen. T/T-hestene får en slankere muskelvariant.

Da forskerne gikk gjennom prestasjonene til galopphester med identifisert myostatin-gen, fant de følgende; Hester med C/C-kombinasjonen dominerte i løp over de korteste distansene og hester med C/T-kombinasjonen var best over mellomdistanser. Hester med ett C-gen (enten C/C eller C/T) var tidligere utviklet som unghester enn T/T-hestene. Det viste seg faktisk at hester med C-gen tjente 5,5 ganger så mye penger som 2-åringer som T/T-hestene. På de lange distansene var dog T/T-hestene overlegne.

Hvis vi sammenligner med løpere på humansiden, stemmer disse funnene godt. Toppsprintere som Usain Bolt har kraftfull og kompakt fysikk. Maratonløpere har som regel lange, slanke muskler.

Studier har vist at forekomsten av C og T- variantene er forskjellige i ulike raser. I Storbritannia har Hunt-rasen, som brukes i feltritt over lange distanser, ekstrem lav forekomst av C-varianten av genet. Arabere som konkurrerer i distanseritt har også svært lav forekomst av C-genet. Quarterhester skal ha kraftig, kompakt muskulatur, og skal kunne akselerere hurtig på korte strekninger. Ikke overraskende er C-varianten av genet hyppig forekommende hos Quarter-rasen. Dessverre inngikk ikke hester av traverrasen i studien.

Det finnes nå kommersielle tester der man kan få testet myostatingenet hos enkelthester. Men det koster; Prisen ligger på 1000 euro. Firmaet Equinome (www.equinome.com) tilbyr slik testing, og gir informasjon om den vitenskapelige forskningen på genet på sin webside.

Ved å teste løpshester kan man legge opp et hensiktsmessig trenings- og løpsopplegg ut fra hvilken muskel-gentype hesten viser seg å være. Oppdrettere kan teste avlshestene sine og på den måten få hjelp til å finne de riktige kombinasjonene i avlen.

Hva betyr denne forskningen for travhest-oppdrettere? Studier på hester av travrasen er nødvendig for å få informasjon som kan komme til nytte i avlssammenheng. Mange interessante spørsmål kan knyttes opp mot slik forskning. I USA konkurrerer hestene nesten alltid over 1609 meter. Franske travere konkurrerer ofte over lengre distanser, mens skandinaviske hester ofte konkurrerer over mellomdistanse. Logisk sett kan man tenke seg at C/C-hester ville passe i USA (sprint), C/T-hester i Skandinavia (mellomdistanse) og T/T i Frankrike (lange distanser). Men er det virkelig slik? Franske travere er mer kraftig bygd enn de amerikanske, likevel takler de godt lange distanser. Forskning tyder på at T/T-hester vil være best over lange distanser, men den fysiske framtoningen til den franske travrasen er mer typisk for hester med C-genet.

Oppdrettere eksperimenterer med å mikse amerikansk/skandinaviske og franske blodlinjer. Franske oppdrettere har fått en betydelig mer speedig hest etter innblanding av amerikansk blod i sin rase. Selv om det har konkurrert noen toppindivider med fransk/amerikansk/skandinavisk krysning i Sverige, vet vi ennå ikke om disse hestene har en fordel totalt sett. For en amerikansk oppdretter som avler hester som nesten utelukkende skal konkurrere over sprintdistanse, er det mye usikkerhet knyttet til å blande inn fransk blod. Studier på C og T myostatin-gener hos franske og amerikanske travhester kan kanskje gi bedre svar på hva som lønner seg.

Kromosom 18 er et ”somatisk” kromosom. Føll arver gener fra somatiske kromosomer likt fra sin mor og far. Trekkene som disse genene koder for like stor mulighet til å komme til uttrykk hos føllet, uavhengig av hvilken av foreldrene som er opphavet til genet. X-kromosom strategier øker ikke spesifikt sjansen for å arve fordelaktige somatiske gener. Men å ha toppindivider i x-posisjon øker likevel sjansen for at ønskede somatiske gener vil videreføres fra disse individene gjennom linjeavl. Merk at andre linjeavlsvarianter som ikke innebærer x-posisjon vil ha like stor sjanse for å videreføre spesifikke somatiske gener.

Vi må også huske at dersom vi avler hester med tanke på å få fram en spesifikk utgave av myostatingenet på kromosom 18, øker samtidig sjansen for at andre genetiske egenskaper på kromosom 18 også videreføres. Vil det være gode eller dårlige trekk? Det er mulighet for at potensielt skadelige recessive gener på kromosom 18 kan dukke opp dersom oppdretterne begynner å legge stor vekt på myostatin-genets betydning. Oppdrettere bør gå forsiktig fram med så ny og relativ begrenset informasjon, ettersom mye kan gå galt. Uansett gir denne forskningen oppdretterne et gløtt av hvordan DNA-forskning kan bidra i avlsplanlegging mot stadig bedre hester.