X-faktoren: Hva betyr den for oppdretterne?

Del 2

Etter den korte introduksjonen i del 1 om X-faktoren, gir jeg nå en oversikt over noen andre grunnleggende genetiske begreper.
For det første; Hver av foreldrene bidrar med 50 % av det genetiske materialet til sitt eget avkom. Det genetiske bidraget fra forhenværende generasjoner til et individ er vist i dette stamtavle-oppsettet:

 

Hingsten og hoppa bidrar hver med 50 % av sine gener til avkommet, mens foreldrene til disse igjen bidrar med 25 % hver. Går vi seks generasjoner tilbake i stamtavlen, vil forfedrene på dette trinnet bidra med bare 1,562 % av det genetiske materialet til individet. Stamtavle- oversikten overfor har flere betydninger:

1. Individer som er langt tilbake i stamtavlen har veldig liten innflytelse på genene til et individ. I fjerde generasjon bidrar hvert individ bare med 6, 25 % av det genetiske materialet. Gode avlsindivider bør være i så nære generasjoner som mulig i stamtavlen. Det hjelper lite å ha en ekstremt god avlshoppe i stamtavlen hvis hun finnes seks generasjoner tilbake.

2. Å linjeavle på et toppindivid resulterer i en grad av genetisk påvirkning som er likestilt med at individet forekommer bare én gang i stamtavla, men da i den etterfølgende generasjonen. Nærmere forklart; En 3x3 linjeavl på et toppindivid gir samme genetiske påvirkning som å ha dette individet én gang i annen generasjon. Det vil si at linjeavl kan ”flytte” et individ en generasjon nærmere når vi snakker om genetisk påvirkning.

3. Ulike individer som bærer de samme genene (for eksempel halvsøsken) kan ha samme påvirkningskraft i stamtavlen som linjeavl på ett og samme individ. Problemet er at man ikke vet hvilke av genene man ønsker å bringe videre. Linjeavl er en metode hvor man kan forsterke ønskede gener som ennå ikke er kartlagt. Hvis vi kunne kartlegge akkurat hvilke gener som hadde de egenskapene vi ønsket å bringe videre, ville man kunne avle på individene med disse genene og unngå de uheldige innavls-konsekvensene som kan oppstå ved tett linjeavl.

Gener på x-kromosomet overføres aldri fra far til sønn, ettersom x-kromosomet hos et hingsteavkom alltid kommer fra moren. Når vi snakker om x-kromosomer og nedarving, kan vi derfor se bort i fra alle posisjonene i stamtavlen der det er en far-til-sønn-forbindelse. De gjenstående posisjonene i stamtavlen har alle potensial til å overføre egenskaper fra x-kromosomet.
Her er et stamtavle-oppsett hvor alle posisjoner som er mørklagt er de som ikke kan overføre egenskaper fra x-kromosomet:

Som du kan se, er det forvirrende å skulle forfølge x-kromosomet bakover i stamtavlen. Det finnes data-programmer som kan vise x-posisjonene i stamtavlen. Den svenske nettsiden Blodbanken viser x-posisjonene markert som rødt når man trykker på en knapp, slik at man lettere kan visualisere linjeavlede individer i x-posisjon. Et annet alternativ denne nettsiden tilbyr er en prosentvis summering av genetisk fordeling, vist på høyre side av skjermen under stamtavlen. Norman Halls ”Globetrotter”-program viser linjeavlede individer i x-posisjon uthevet i blått.

Som et generelt prinsipp kan vi si at toppindivider i x-posisjon øker sjansene for at individet arver deres fordelaktige gener. Jo nærmere disse toppindividene befinner seg i stamtavlen, jo sterkere er påvirkningen. Hvis avkommet er en hingst, vil hele hingstesiden av stamtavlen være eliminert som x-posisjon, ettersom hingster altså ikke kan arve x-kromosomet fra faren, kun fra moren. Hvis avkommet er en hoppe, kan hun arve x-kromosomet fra enten sin mor eller sin far. Da er både mors- og farssiden av stamtavlen ”åpen” for individer i x-posisjon.

 

Pete