X-faktoren: Hva betyr den for oppdretterne?

Del 1

Det har vært skrevet mye om et mulig eksisterende gen lokalisert til hestens X-kromosom som gir store, atletiske hjerter. Større hjerte kan ha sammenheng med høy prestasjonsevne som løpshest grunnet høy fysiologisk kapasitet.
Spekulasjoner omkring dette oppsto etter at en obduksjon av den legendariske galopphesten Eclipse i 1789 avdekket at han hadde et hjerte som veide 6,4 kilo, mens galopphester på den tiden hadde hjerter som i gjennomsnitt veide 2,7 kilo.
Senere tids obduksjoner av stjernegaloppørene Secreteriat (hjertet veide 10 kilo), Sham (8,16 kilo) og Phar Lap (6,35 kilo) avslørte også store hjerter.

Jeffrey Seder er en kjent ekspert på amerikanske fullblodshester, og konsulent ved utvelgelse av ettåringer. Han bruker ultralydteknikk for å estimere individer med høy hjertekapasitet basert på størrelse. Han har fått publisert sine funn i en amerikansk veterinærtidsskrift.

X-kromosomet er antatt å bære et slikt gen, som siden blir overført via morslinjen. Genet har populært blitt kalt ”X-faktoren”. Interessen for dette temaet tiltok etter en bokserie av Marianna Haun, hvor hun presenterte et stort vitenskapelig materiale om temaet.

 

Kan man stole på vitenskapen?

Jeg er ikke mye i tvil om at et stort, atletisk hjerte kan assosieres med høy løpskapasitet. Men betyr det at ”X-faktoren” eksisterer?
Jeg har lest to av Hauns bøker, og personlig synes jeg at vitenskapen som understøtter teorien er mangelfull. Uten å gå for mye i dybden, mener jeg at Haun i for stor grad vektlegger enkelttilfeller, indirekte målinger av hjertestørrelse og studier der signifikante bevis ikke er overbevisende.
 Jeg finner det forvirrende å skulle lete opp ”X-faktoren” via stamtavler. Haun mener tilsynelatende at en topp løpshest med ”X-faktor” i stamtavlen ble god fordi den arvet ”X-faktoren”, selv uten at noen informasjon om hestens hjertestørrelse er tilgjengelig.

Påstandene hennes kan sammenliknes med et kortspill. Legg ned to kort, der et av dem er et ess, med spillsiden ned. Flytt kortene rundt så du til slutt ikke vet hvilket av kortene som er esset. Velg et kort. Bytt ut kortet du ikke valgte med et nytt kort. Repeter denne prosessen fem ganger, uten å noen gang se på kortet du velger. Gi deretter kortene til en ”dommer”, som sammenlikner det siste kortet du valgte med et annet kort (som du heller ikke har sett). ”Dommeren” sier at det siste kortet du valgte er det høyeste. Så kortet du valgte ”vant”, men var det esset?
Det er det Marianna Haun sier at det er. ”Esset” er for henne ”X faktoren” oversendt fra den sjette generasjonen i stamtavlen. Ettersom hennes kort ”vant” konkluderer hun med at det er esset. Jeg er ikke like sikker.

Det er andre måter genetisk materiale fra morslinjen kan ha spesiell innflytelse på avkommet. Mitokondriene er ”kraftstasjonene” i cellene, og deres effektivitet avgjør hvor godt cellemetabolismen fungerer.
Studier har vist at mitokondriene har sitt eget unike DNA, som overføres til avkommet via morslinjen. Hoppa kan dermed overbringe effektivt, kraftfullt mitokondrium til sitt avkom. Hingstelinjer kan ikke viderebringe mitokondrie-DNA på samme måte. Hoppa har altså en spesiell innflytelse på den metabolske kapasiteten til avkommet.

Hvordan kan ”X-faktor”-vurderinger hjelpe meg når jeg skal velge hingst til hoppa?

Jeg synes ikke man trenger å tro på ”X-faktor”- teorien selv om man vil prøve å få fram de beste egenskapene ved X-kromosomet når man skal velge krysninger i avlsboksen.
Først kan vi skumme gjennom noen elementære genetiske prinsipper. Kromosomer er nedarvede strukturer som inneholder et stort antall gener – enhetene for arveegenskaper. Kromosomene opptrer parvis; hoppa og hingsten bidrar med hver sin del av kromosomparet hos avkommet.
Kromosomene som ikke er knyttet til egenskaper relatert til kjønn kalles somatiske kromosomer. Disse har omtrent samme antall gener, hvor foreldrene har bidratt med like mange.
Egenskapene til genene i somatiske kromosomer er uavhengige av foreldrekjønnet. Med det menes at foreldrenes kjønn ikke påvirker arveegenskapene til somatiske kromosomer.

Det er annerledes med kjønnskromosomer. X-kromosomet kan nedarves fra både hoppa og hingsten.
Sammenliknet med X-kromosomet inneholder Y-kromosomet mindre genetiske materiale som kan overføres til avkommet, men bærer egenskapene som bestemmer at avkommet blir hankjønn. Det genetiske materialet på x-kromosomet fra hoppa har av den grunn spesielt stor innflytelse på avkom som er hankjønn, ettersom Y-kromosomet altså ikke inneholder et like stort genetisk materiale.
I kontrast, så får hoppeavkom X-kromosom både fra hoppa og hingsten. Hingsten kan dermed med like stor sannsynlighet som hoppa være den som bidrar med arveegenskaper knyttet til X-kromosomet når avkommet er hunkjønn.

Vi kan sammenfatte dette med å si at en spesiell genetisk gjennomslagskraft kommer via X-kromosomet som hopper viderefører til sine hingsteavkom.
Arveegenskapene knyttet til X-kromosomet, både de gode og de dårlige, vil bli videreført. Å vektlegge betydningsfulle individer i morslinjen til både moren og faren kan gi økt sjanse for suksess i avlen, spesielt i de tilfellene der disse individene har posisjoner i stamtavlen som gjør det mulig å overføre gener fra X-kromosomet til avkommet.

I neste blogg om dette emnet, vil jeg vise hvor i stamtavla disse posisjonene er, og måter man kan bruke dem i avlsplanlegging.

Hilsen
Pete Spears