Ulike oppgaver

Ulike oppgaver

Mens amerikanske travløp nesten utelukkende kjøres over 1609 meter med alle hestene i en rekke bak startbilen, må europeiske travere takle langt flere utfordringer når det kommer til startmetoder og løp. Løpene er ofte lenger enn sprintdistanse, startmetode kan være volte eller to rekker av hester bak bilen ved autostart, to heat samme dag forekommer oftere enn i Nord-Amerika, og hestene bør tåle en tur utenfor innersporet også på lengre distanser. Europeiske hester må derfor ha større spennvidde i sine løpsegenskaper enn amerikanske travhester, og trenes gjerne hardere og mer variert enn de amerikanske hestene.

Elitloppet er kanskje det løpet i verden som er best egnet til å sammenlikne resultatene av de ulike tilnærmingene til trening og oppdrett. Ikke noe annet løp samler så mange gode hester fra ulike blodlinjer. For å vinne Elitloppet må hesten ha en perfekt kombinasjon av speed og utholdenhet. Hester som kommer direkte fra Nord-Amerika kan ha ulempen av å ikke ha blitt trent for den europeiske måten løpene kjøres på. Uansett er mange amerikansk-oppdrettede travere kjøpt til Europa og konkurrerer der på fast basis, og disse hestene er de man best kan bruke til å vurdere prestasjonsverdien til nordamerikanske blodlinjer i Elitloppet. I om lag de ti siste årene har ”hybrider”, det vil si hester med en kombinasjon av amerikansk, fransk og andre europeiske blodlinjer, oftest vunnet Elitloppet. Under mitt besøk i Sverige i fjor ble jeg mektig imponert over styrken og speeden til amerikansk/italiensk-ættede Exploit Caf som vant løpet. For en flott måte å teste ut suksessen ved ulike tilnærminger til oppdrett!

Med suksessen til de såkalte hybridhestene, er det ikke overraskende for meg at et økende antall europeiske oppdrettere blander europeisk, amerikansk og det franske blodet i sine hester. Det høye antallet hybrider på den svenske Elitauksjonen illustrerer hvor stor tro oppdretterne har på å kombinere blodlinjer fra to kontinenter. De forstår at en slik tilnærming utvilsomt vil forbedre travprestasjoner, og de har hatt gleden av å oppleve suksessen av sine forsøk ved den økende dominansen av hybridhester i Elitloppet.

Selvfølgelig var herr Jean-Pierre Dubois modig og forut for sin tid da han for nesten 40 år siden krysset amerikanske og franske blodlinjer. Jeg husker da den flotte franske hoppa Roquepine kom til Hanover Shoe Farm for å bli bedekket med Star`s Pride, med all den pomp og prakt som var satt i stand for den franske travdronningen. Fra den krysningen kom Florestan, en hest med ordinært løpstalent, men som bidro med en sterk ”utkrysset” blodlinje som revolusjonerte fransk oppdrett.

Uheldigvis forblir det amerikanske markedet skeptisk fram til det foreligger ugjendrivelig bevis på at hybridhesten utvikler seg raskt nok til å være på høyden av sin løpskarriere som 2- og 3-åring. En stor del av den amerikanske premiepotten legges i stakesløpene for 2- og 3-åringer. Hvis en hingst ikke er på topp som 2- og 2-åring, vil han ikke bli vurdert som potensiell avlshingst hos noen av de store amerikanske stutteriene. Med det nært forestående bortfallet av Classic-serien for den eldre eliten i USA, får amerikanske hester atskillig dårligere løpstilbud etter 3-årssesongen. De økonomiske forutsetningene legger dermed et sterkt press på unge amerikanske hester om å konkurrere framgangsrikt i ung alder.

Noen amerikanske oppdrettere har begynt å eksperimentere med å kombinere amerikanske og europeiske blodlinjer i håp om å få fram en topphest på amerikansk mark. Frank Antonacci i Lindy Farms har bedekket noen av sine beste hopper med franske hingster, og Peretti Farms er hingsteholdere for hybridhingsten Revenue. Likevel har det nordamerikanske auksjonsmarkedet så langt ikke vært positive til hybridhester. Amerikanske oppdrettere som tar sjansen på slik eksperimentering gjør det i visshet om at de trolig må beholde hybridavkommene som løpshester selv. Jeg personlig har vurdert slik krysning i flere år, men har ennå til gode å gjøre det ettersom jeg venter på den ”perfekte” muligheten.

Løsningen på Nord-Amerikas stadig smalere spekter av genetisk materiale hos travhesten vil finnes når avkommene til en amerikansk/europeisk hybridhingst dominerer amerikanske treårsløp etter å ha hatt bra resultater som toåringer. Kun da vil nordamerikanske oppdrettere og -eiere la seg overbevise om at de må støtte seg til europeiske blodlinjer for å bringe ”hybride krefter” til amerikansk travsport. Vil denne topphingsten bli avlet fram av amerikanske eller europeiske oppdrettere? Det vil tiden vise.