Dagens situasjon i USA

Dagens situasjon i amerikansk avl

Nordamerikanske og skandinaviske travoppdrettere har svært ulik tilnærming til det å drive oppdrett. Jeg vil her komme med noen betraktninger omkring oppdrett i Nord-Amerika. I en senere artikkel vil jeg, som en ”outsider”, komme med noen synspunkter om Nord-europeisk måte å drive oppdrett på.

I USA avler man travhester med sikte på at de skal bli tidlig utviklede sprintere som konkurrerer over standard-distansen 1609 meter, på 1000-metersbaner eller større ovaler. For de fleste amerikanske oppdrettere er det markedets ønsker som avgjør hingstevalg. Det amerikanske auksjonsmarkedet etterspør åringer etter populære unge avlshingster. Hvis en hingst som er ny i avlen ikke får fram et avkom med topp unghestprestasjoner i løpet av de to første årgangene sine, mister han raskt sin gunst hos oppdretterne.

De fleste amerikanske avlshingster får betydelig nedgang i hoppemateriell i sin tredje avlssesong, både målt i antall og kvalitet. Hoppeeierne vil nødig risikere at hingstens debutårgang i løpsbanen ikke innfrir. Selv om de fleste amerikanske trenerne sier at de velger åringer ut fra avstamning, så ser de oftest etter:

1. En hingst som er ny og ”i skuddet”, særlig debuthingster i avlen;

2. Noen ”overskriftshester” i morsstammen, altså hester som har utmerket seg spesielt ved sine prestasjoner;

3. En åring fra en familie som treneren tidligere har hatt suksess med.

Som en følge av dette, har amerikanske oppdrettere en stadig snevrere tilnærming til oppdrett. De store stutteriene overveier bare et fåtall hingster hvert år, og konkurransen er intens. De senere årene har det blitt betalt voldsomt oppblåste priser for hingster med stort avlspotensial. Føllavgiftene til disse ettertraktede unge hingstene må dermed settes skyhøyt, og mange oppdrettere har ingen mulighet til å få tilbake sine utgifter når de selger åringene.

Med dagens økonomiske nedgangstider, kan denne finansielle utfordringen resultere i ytterligere forsnevring av amerikansk avlsindustri. Få av de store oppdretterne sjanser på hingster med utradisjonell avstamning. Amerikanernes vektlegging på nye hingster i avlen har resultert i intens og rask utbredelse av den populære Valley Victory-linjen. Ved siden av å konsentrere de sterke sidene av blodet fra Speedy Crown, har Valley Victory-linjen også gitt opphav til bekymring gjennom negative sider knyttet til innavl, som nedsatt fertilitet hos avlshingster.

Som en følge av dette markedspresset, har det blitt stadig mer begrenset hingstemateriell tilgjengelig for amerikanske oppdrettere. Oppdretterne kan bare velge i konsentrerte Valley Victory/Speedy Crown-blodlinjer, eller fra blodlinjer som går tilbake til Volomite via Noble Victory (dette gjelder sønner til Garland Lobell og Balanced Image) eller via Star`s Pride (sønner av Super Bowl og Hickory Pride). Både Speedster og Volomite sine blodlinjer går tilbake til Peter the Great, så disse linjene har mange felles forfedre. Hingstelinjen fra Axworthy er nær sagt borte, ettersom det siste amerikanske håpet Sierra Kosmos snart er ute av tjeneste. Amerikanske oppdrettere har med sitt nåværende avlsmateriell ikke andre valg enn følgende:

1. Fortsette å konsentrere Valley Victory/Speedy Crown/Speedster linjeblod. Så langt har fordelene vært enorme. Det ser ut til at de fleste hester drar fordel av store mengder Speedy Crown-blod. Eksempler er Deweycheatumnhowe og Muscle Mass.

2. Krysse Valley Victory-linjen med Volomite gjennom enten Noble Victory eller Star`s Pride-linjer. Eksempler er Donato Hanover og Muscle Hill.

3. Konsentrere Volomite-blodet ved å kombinere eller konsentrere Star`s Pride og Noble Victory-blodet. Eksempler her er Sj´s Photo og Broadway Hall.

Den stadig smalere blodlinjeavlen i amerikansk travoppdrett reflekterer økning i innavl, noe som kan resultere i komplikasjoner assosiert med et smalt genspekter. Det er veldig vanskelig å finne en traver fra kommersielt oppdrett med innavlskoeffisient på 10 % eller lavere. Vanligvis har hestene innavlskoefissient på12-14 %. I en ny studie ved Universitetet i Kentucky, fant man at amerikanske travere mister 4 % av sin totale ”genpool” hvert eneste år.

Komplikasjoner knyttet til innavl omfatter rene innavlssvekkelser (som små, spede, svakere individer), fertilitetsproblemer (allerede et problem for noen amerikanske hingstelinjer), og økt risiko for at uheldige recessive egenskaper dukker opp. Noen amerikanske oppdrettere av kveg har hatt suksess med intens innavl på kvegbestanden sin. I 2008 dukket det opp en recessiv gendefekt på den amerikanske kvegrasen Angus. Defekten gav seg utslag i dødfødte kalver med rotert ryggrad (”curly calf syndrome”). Man har sporet defekten tilbaker til en genmutasjon hos én populær okse. Andre eksempler på genetisk anlagte recessive sykdommer er ”dødelig hvit”-genet hos hesterasen Paint. Sykdommen viser seg ved en hvit pelsfarge og er dødelig som følge av at de rammede hestene har tykktarm som ikke fungerer. Videre har man såkalt ”HHP”, en tilstand som resulterer i alvorlige krysslammelser hos Quarterhester. Liknende problemer har ikke vært avdekket hos den amerikanske travrasen, men risikoen øker for hver generasjon med økt innavl.

Amerikanske oppdrettere må snart gjøre noe for å øke den genetiske spredningen i sitt oppdrett. Hingsterestriksjonene, som er godkjent av US Trotting Assosiation er et lite steg i riktig retning av å erkjenne problemet. Ved å tilgjengeliggjøre ”outcross”-hingster av høy klasse til en innavlspopulasjon, kan man få bedre prestasjoner og bedre helse hos hestene på grunn av nytt, friskt genetisk materiale.

Amerikanske oppdrettere har følgende muligheter til å øke det genetiske mangfoldet:

1. Utkrysning av det nåværende tilgjengelige amerikanske avlsmateriellet. Dette kommer neppe til å skje i stor skala. Oppdrettere har sviktet Sierra Kosmos, det siste håpet fra den amerikanske Axworthy-hingstelinjen. En annen mulighet er å prøve å krysse med amerikanske passgjengere. Eksempler på slike hester er Majestic Son og Trade Balance, som har passgjengerblod i morsstammen. En meget interessant ”trav-outcross” er Årets hest i USA i fjor, passgjengeren Somebeachsomewhere, som har to Volomite-linjer i stamtavlen.

2. Utkrysning til franske travere. Amerikanske oppdrettere er forsiktige med franske hester, som er avlet for å stå lengre distanser og utvikles senere enn de amerikanske hestene. Det utålmodige amerikanske markedet favoriserer ikke fransk varemerke i våre unge, sprintbetonte hester. Kanskje en fransk-amerikansk hybridhingst kan komme til å få suksess etter hvert. For tiden er amerikanske oppdrettere foruroliget ettersom de amerikanske avkommene til Revenue ikke har vist mye av betydning som toåringer i 2008.

3. Utkrysning til travere fra Nord-Europa. Skandinaviske oppdrettere har blitt stadig mer begeistret for å kombinere amerikansk-, nordeuropeisk- og fransk travblod. Det er bare et spørsmål om tid før et toppindivid dukker opp fra Nord-Europa og bidrar med en enestående ”outcross”-mulighet til det amerikanske avlsmarkedet.

De senere års suksesser i store amerikanske travløp for hester fra Europa, som Victory Tilly, Varenne, Scarlet Knight, Giant Diablo og Equinox Bi, har gjort amerikanske oppdrettere oppmerksomme på at de beste europeiske hestene kan konkurrere suksessrikt mot amerikanske topptravere. Snart vil en europeisk avlschampion med blandet ”outcross”-blod stimulere en amerikansk oppdretter med langsiktige visjoner til å ta sjansen på ham. Og kanskje kan denne hesten lede amerikanske oppdrettere med på veien mot en virkelig internasjonal populasjon av travhester.